På årets NKUL ble jeg tildelt årets Gulleplepris for mitt arbeid med koding i klasserommet, og med stort fokus på at jeg deler mine erfaringer og undervisningsopplegg gratis til andre via denne bloggen. I dette blogginnlegget vil jeg dele noen av de tips og råd som jeg hadde i mitt innlegg på NKUL om hvordan du kan komme i gang med koding i klasserommet.
1. Begynn enkelt
Det er ikke noe poeng å begynne å løpe før en kan gå, eller kaste seg ut på dypt vann før en kan svømme. Og selv om enkelte forlag og eksperter påpeker at det eneste som fungerer er tekstbasert programmering, er det ingenting i veien med å begynne enkelt. Ved å begynne enkelt kan en ta steg for steg, og både læreren og elevene kan oppleve mestring.
Begynn gjerne ikonbasert eller blokkbasert. De ikonbaserte og blokkbaserte språkene bruker farger til å organisere blokkene, og gjør det lett for både læreren og eleven å skille mellom de ulike blokkene. Fordelen med blokkbasert programmering er blant annet at en slipper å skrive så mye, blokkene er gjerne oversatt til norsk og en kan trene og lære programmeringsprinsipper på en enkel måte.
Noen ressurser å komme i gang med:
code.org – gratis, på norsk og mange ulike ressurser fra 1.klasse til VGS. Alt fra ikoner og blokker til tekstbasert.
Scratch – verdens største programmeringsmiljø for barn og ungdom. Blokkbasert.
Se også min samling av undervisningsopplegg for Scratch som spenner fra mellomtrinnet til videregående skole eller Lær Kidsa Koding sin oppgavesamling for Scratch.
2. Lær med og av elevene
Av en eller annen merkelig grunn, har elevene en tendens til å lære programmering raskere og bedre enn vi lærere ofte gjør. Dette tror jeg er fordi mange av dem ikke er redd for å teste ut mulighetene som ligger der, og de tenker annerledes enn vi voksne gjør.
Så hvorfor ikke gjøre noe ut av det. Lær sammen med elevene, og kommer de lenger, lær av dem. De synes det er artig å vise en lærer hva de har gjort og hvordan de har fått det til. Denne mestringen må vi utnytte på en positiv måte, så ikke vær redd for at elevene kommer lenger enn deg.
Modellering av koden kan være et godt hjelpemiddel når en arbeider med konkrete problemer. Jeg har veldig god erfaring med å modellere deler av koden sammen med elevene. Jeg varierer mellom å modellere i språket vi arbeider med, og pseudokoding. For de som ikke vet hva pseudokoding er, så er det å kode ved å bruke dagligdagsspråk for å få fram programmets struktur, og eventuelle vilkår eller variabler.
3. Varier mellom koding i en lukket verden og koding av fysiske objekter
En kan gjøre mye artig ved å kode i en lukket verden som Scratch, Code.org og Python, men det finnes mange kjekke fysiske objekter som gjør kodingen mye kjekkere. Lego Wedo, Lego Spike, Sphero Bolt, Sphero sprk og micro:bit er enkle å komme i gang med, og inneholder teknologi som gir en rekke nye muligheter.
Sensorer til å registrere naturfaglige fenomener og endringer, motorer, lys og lyd gjør undervisningen langt mer spennende.
Overføringsverdien mellom koding i et lukket miljø og koding av fysiske objekter er stor, og ved variere undervisningen kan en få mye gøy.
Alle norske barneskoler skal ha fått tilbud om introduksjonskurs og utstyr til micro:bit gjennom Super:bit prosjektet. Har dere ikke, ta kontakt med nærmeste vitensenter.
4. Bruk analog koding for å arbeide med begreper og prinsipper
Analog koding er å programmere uten å bruke datamaskiner, og brukes ofte for å trene på å forstå begreper og prinsipper innenfor programmering. Jeg har arbeidet mye med trening av sekvenser, løkker og vilkår ved å bruke analog koding.
Elevene har for eksempel laget oppskrifter og trent på sekvenser ved på å kle seg, dusje og lage eggedosis med varierende hell, men med økt forståelse og stor glede. Det er en god og morsom variasjon.
Sjekk ut dette blogginnlegget om Analog koding om du nysgjerrig.
5. Bruk reelle og differensierte oppgaver
Den siste tiden har jeg hatt stort fokus på å bruke programmeringen i reelle og naturlige oppgaver for å vise hvilke styrker og muligheter som ligger i programmeringen. I begynnelsen ble datamaskiner brukt til å foreta matematiske beregninger. Datamaskinen var raskere og mer nøyaktig enn mennesket, og kunne foreta langt flere beregninger enn mennesket.
Derfor har jeg hatt fokus på å lage undervisningsopplegg og oppgaver som viser mulighetene som finnes i programmering, utenfor spillverdenen. Ikke misforstå meg, det er mye læring i å programmere spill, men programmering kan brukes til å så mye mer enn bare spill.
Scratch kan f.eks brukes til å tegne et utall geometriske figurer, basert på brukerens input og erfaring. Det kan sortere store tallrekker, og finne primtall lett som bare det. Nettopp dette er programmeringens store styrke, og la oss lære elevene det.
Her finner du eksempler på undervisningsopplegg hvor Scratch brukes for å arbeide med tall.
6. Finn noen å utvikle deg sammen med
Jeg vil anbefale alle som skal lære seg noe nytt, til å lære det sammen med andre. Slik er det også med koding og programmering. Finn en eller flere kollegaer på jobben, og sett dere ned sammen for å lære dere å programmere. Bruk «tutorials» tilgjengelig enten direkte i verktøyet eller på Youtube for å komme i gang, og arbeide dere gjennom materien.
Jeg snakker ofte om å danne et Profesjonsfaglig didaktisk nettverk, hvor forankringen i skolen og den felles plattformen med fokus på det didaktiske og pedagogiske er viktig.
Trenger du mer hjelp og motivasjon, vil jeg anbefale å oppsøke ulike nettverk gjennom bruk av sosiale medier. Det finnes flere grupper på Facebook som kan være til god hjelp.
Jeg vil anbefale Lær kidsa koding lærernettverk og Koding i skolen som er generelle grupper. I tillegg finnes det en rekke grupper som tar for seg spesifikke verktøy som Microbit, Lego, Sphero osv.
Espens klasserom 