Jeg tenkte å prøve meg på en liten oppsummering av 2020, og samtidig se om tankene mine for 2020 som jeg presenterte i et blogginnlegg fra januar, slo til.
2020 begynte bra, og ekstremt travelt. Lego Spike ble lansert og plutselig stod 20 kasser med Lego Spike og utvidelsessett i resepsjonen. Apper ble installert og jeg begynte straks uttestingen av oppleggene sammen med elever. Samme uken var vi en gjeng med lærere som deltok på lærerkurs i SuperBit, og vi fikk en kasse med utstyr til skolen og en kasse med utstyr til Kodeklubben. Jeg besøkte Terje på Rothaugen ungdomsskole i Bergen, og fikk et innblikk i hvordan de arbeider med VR som en del av undervisningen. Spennende.
I slutten februar åpnet vi endelig «LeikeGrinda, eit rom for teknologi, kreativitet, skaparglede, leik og læring» ved Grinde skule. Rommet hadde vært under oppbygging hele høsten, og noe av utstyret hadde allerede vært testet ut, men i uke 8 inviterte vi alle klasser ved skolen, politikere, skoleledere og medier til åpningsfest. En fantastisk uke, med mange kjekke aktiviteter. Vi 3D printet, bygget med Lego WeDo og Lego Spike, vi laget spillkontroller med MakeyMakey, vi kodet micro:bit og Sphero Bolt. Vi gledet oss til fortsettelsen….
Jeg var i Ølen og hadde kodeklubbkveld på biblioteket med microbit og alt så bra. Men så stengte plutselig alt ned. I løpet av en travel langhelg, gikk vi fra en hektisk og sosial skolehverdag til en isolert skolehverdag foran skjermen, forvist til mitt lille kott av et kontor der jeg kommuniserte med elevene via Teams. Vi hadde heldigvis tatt i bruk Teams på 4.-7.klasse på høsten, og det tok ikke lang tid før vi ble vant til morgenmøter der ble kjent med elevenes soverom, kjøkken, kjæledyr og søsken. En merkelig hverdag, der vi hele tiden måtte tilpasse, endre og variere arbeidsoppgavene vi ga elevene slik at de følte mestring og syntes det var gøy og meningsfylt å gjøre skolearbeid hjemme; Les en bok på det rareste stedet i huset, gjør side 67 og 68 i matteboken og ta bildet av arbeidet ditt, se gjennom dagens Supernytt og svar på spørsmålene, løp 10 ganger rundt huset, stjel godteri til matpausen… Vi ble utrolig kreative. Og 3D printerne ble brukt til å lage visir til sykehjemmet i kommunen.
Selv tok jeg i bruk Minecraft med elevene da Microsoft åpnet opp for alle, og hadde noen fine stunder med elever som boblet av kreativ skaperglede. Enkelte emner i matematikk kan fint arbeides med i Minecraft.
Ut på våren var vi tilbake på skolen, men i kohorter som var mindre enn klassene vi var vant til. Deilig å ha ansvaret for en mindre gruppe, lettere å se alle elevene og fordele tiden bedre. Ta pauser når vi følte for det selv, ta en dans når vi følte for det, bruke litt lenger tid på en oppgave når vi så at de trengte det og eller elevene selv ønsket det. Mattemaraton ble en flott aktivitet i matematikken, og elevene på skolen gjorde så godt at vi fikk besøkt av MatteMaraton-bilen i høst.
Høsten kom etter en annerledes sommer, der reiser til varmere strøk ble byttet ut med fjellturer i nærområdet. Og med annerledeshøsten kom nye læreplaner. Noen mente at de nye planene burde utsettes pga korona-situasjonen, og jeg vet at mange lærere og skoler ikke føler seg forberedt på de nye planene. Spesielt opplever jeg mange lærere som er usikker på hva, hvordan og hvorfor når det gjelder programmering i den nye læreplanen. De blir usikre når forlagene kommer drassende med krav om Python og oppgaver som ikke gir spesielt mye mening. Ja, tekstbasert programmering er viktig og nyttig, men vi er ikke der enda. Stikk fingeren i jorden, og gjør programmeringen nyttig og overkommelig. Har derfor laget mange oppgaver i matematikk denne høsten, hvor en kan bruke Scratch for å komme i mål.
Vi har omsider fått bruke alt utstyret vi har på LeikeGrinda, men vi er ikke kommet lenger nå enn vi var i februar i fjor. Corona-skolen har dessverre satt oss tilbake på noen områder, mens vi har kommet lenger på andre.
Jeg snakker ofte om og med mine venner i mitt profesjonelle læringsnettverk på SoMe. Disse har vært inspirerende og verdifulle det siste året. De er gode sparringspartnere når nye ideer skal testes ut, og vi lærer av og med hverandre. Når alle konferanser blir avlyst eller gjennomført i digital form, mister vi en viktig sosial plattform for samtaler ansikt til ansikt. Gleder meg voldsomt til vi igjen kan møtes fysisk et sted.
Så om vi ser på listen min fra fjor;
1. Lego Spike er lansert og tatt i bruk. Et verktøy som er lett å komme i gang med, og som kan gi mye læring.
2. Lego Mindstorms har fått et blokkbasert programmeringsverktøy som fungerer og gir overføringsverdi fra andre programmeringsspråk.
3. Ny læreplan er tatt i bruk, med de gleder og frustrasjoner som følger med.
4. Super:bit prosjektet rulles ut over størstedelen av landet. Litt forsinket pga corona, men det rulles ut.
5. Makebit dronen kom til slutt (forsinket pga corona), og jeg har bygget den, programmert og flydd (og selvfølgelig kræsjet). Og de kom også en Hoverbit!!
6. Microbit fikk en klasseromsløsning, men har nesten ikke fått testet den ut pga corona.
7. Laserkuttere er blitt billigere og lettere tilgjengelig. Sikler på en laserkutter fra E3printable…
8. Dataspill er blitt lettere tilgjengelig, spesielt gjennom boken Dataspill i skolen og nettsiden Spillpedagogbanken. Dog sliter vi fortsatt med IT….
9. Microbit appen for iPad er fortsatt like utstabil. Håper det endrer seg med ny versjon av microbit.
10. Scratch er fortsatt min favoritt når det gjelder barn og programmering. Savner fortsatt FEIDE pålogging….
Sånn. Det får være min oppsummering av 2020. Noen nevnt og noen glemt. Så satser vi på at vi en dag nærmer oss en normal hverdag, der vi igjen kan møtes ansikt til ansikt på en konferanse et sted.
Godt nyttår alle sammen!
Espens klasserom 