Dette blogginnlegget har jeg arbeidet med lenge. Har slitt både med overskriften og finne en form å presentere materialet på. Et blogg- innlegget er heller ikke riktig form, men er formen jeg har mulighet for i dag. Aller helst burde en vært til stede og blitt utsatt for metoden 🙂
For noen år siden var vi et team på huset som stilte oss spørsmålet, om det er mulig å legge opp undervisningen på en slik måte at det oppstår naturlig differensiering og dermed også naturlig tilpasning for elevene. Både de som trenger ekstra støtte og de som trenger utfordringer.
Etter lang tids utprøving, feiling og testing, mener fant vi fram til noen elementer som er viktig for å lykkes med metoden som skal presenteres etterpå.
- Tid – samtaler med mange elever viser at å få nok tid til å gjøre ferdig deler eller hele oppgaven er viktig for å føle mestring
- Forståelse – elever kan ikke arbeide med et emne uten å ha en forståelse for hva det er de skal arbeide med og hvorfor de skal arbeide med
- Samhandling – elever kan bli gode læringspartnere dersom det trenes på samhandling (derav navnet på innlegget) og respons
- Hjelpemidler- skal elevene skrive en argumenterende tekst, må de ha tilgang på et rammeverk/skriveramme som de kan bruke, skal de skrive en fagtekst må de ha både skriveramme og fakta tilgjengelig som de selv kan velge å bruke etter behov
- Prosessbasert undervisning – elevene og lærerne må forstå at et produkt kanskje aldri blir helt ferdig, men gjennom å tenke prosessbasert kan en revidere og videreutvikle et produktet basert på innspill fra både lærere og ikke minst medelever.
Metoden har i all hovedsak blitt brukt temabasert i norsk, samfunnsfag og naturfag, men er også blitt brukt i matematikk, engelsk og musikk. Med temabasert mener vi at vi har løst opp timeplanen for å få tid til arbeide grundig med temaene. Vi mener nemlig at å gi elevene tid til å arbeide grundig med temaet og tekstene, gir bedre læring.
Følgende bilder viser de 9 grunnleggende stegene vi brukte i prosessene.
Noen steg kan repeteres om ønskelig, men vi vil ikke anbefale å hoppe over noen av dem. Det er viktig at de første individuelle arbeidsøktene ikke blir for lange, men at elevene får raskt tilbakemelding på om de er på vei i riktig. Å bruke digitale verktøy gjør revisjonsarbeidet lettere.
Erfaringene så langt har vist noen fordeler som gir oss tro på at denne metoden er viktig å bruke.
- Metoden styrker elevens grunnlag for å utvikle egne og andres arbeid gjennom en retnings og resultatstyrt prosess.
- Metoden kan brukes i alle fag og gir et bedre resultat om en tar seg tid til å arbeide grundig
- Metoden er med på å utvikle elevenes språk innen temaet en arbeider med
- Metoden gir en naturlig differensiering gjennom aktiviteter
- Metoden legger til rette for dybdelæring
Det krever en del forberedelse fra læreren sin side før en begynner med et tema. Både i forståelse av metoden, klargjøring av læringsmål, definering av aktiviteter og i det å finne fram til godt materiale som kan brukes.
Metoden bygger på en variasjon av individuelt arbeid, arbeid i par, arbeid i grupper og arbeid i felleskap i klassen. En trenger ikke bruke alle stegene hver eneste gang, men tilpasse dette til situasjonen og heller variere underveis.
Aktivitetene underveis skal alltid munne ut i et naturlig sluttprodukt som representerer innholdet. Det kan være en fagtekst, artikkel, leserinnlegg, argumenterende tekst, presentasjon, film, podcast eller lignende.
Å skrive tekster, lage en film eller podcast for elever med lite ordforråd er vanskelig. Gjennom å samarbeide om ordbank og tankekart, vil alle elevene ha et større og bedre grunnlag for å kunne skrive en tekst. Dette gjelder både fagtekster og skjønnlitterære tekster.
Responsgruppene kan settes sammen på flere måter. Arbeider en med flere varianter innen samme tema, f.eks ulike komponister eller forfattere innen en tidsperiode, kan en plassere elever som har samme tema i samme responsgruppe. En må også passe på at alle elever er i responsgrupper som gir faglig utbytte.
Ønsker du å vite mer eller har spørsmål, ta kontakt.
Legg igjen en kommentar