På skolen hvor jeg jobber har jeg hatt og holder på med ulike kodeprosjekter. Denne gangen ønsket jeg å se på hvordan vi kunne arbeide med koding sammen med de aller minste elevene. De har så langt vært skånet for mine prosjekter, men nå har jeg vært en del av stasjonsundervisningen i 1.klasse i 3 uker. De har 1,5 time stasjoner tirsdag og torsdag ettermiddag, og jeg har vært med på torsdagene. Da fikk grupper på fire og fire elever en liten introduksjon til koding på iPadene i 10 minutter av gangen.
Jeg ønsket å gi dem en liten innføring i koding som var tilpasset deres nivå og alder. De skulle få oppleve noe som er litt annerledes enn mye av det andre de holder på med i klasserommet. De skulle lære seg at det å tenke steg-for-steg er noe som alle må gjøre, både voksne og barn for å kunne fullføre mange operasjoner og oppgaver. Jeg la til rette for læringssamtaler underveis der elevene måtte bruke ord og begreper for å kunne kommunisere med de andre på en slik måte at alle forstod. Begreper som venstre, høyre, til den siden, fram og tilbake ble raskt viktige. Ikke alle barn kunne eller forstod disse begrepene, og for dem ble det en utfordring å forklare uten eller med andre ord.
Første gang brukte vi appen Bee-Bot, som er iPad versjonen av Bee-Bot roboten. Den er ganske enkel å ta i bruk, og på 10 minutt fikk de en god innføring i tankegangen rundt koding – steg for steg mot løsningen. Ungene oppfattet dette som spill og lek, og ikke læring. Det er vanskelig å lede bien til blomsten når stiene blir lange og kronglete, men enkelte laget seg strategier for å få dette til. Trykke inn kode med en finger og bruke den andre til å følge stien er en måte. Andre oppdaget at det gikk an å ta litt om litt av gangen.
Jeg lot dem sitte en og en og viste de første oppgavene steg for steg, men de fikk raskt lov til å prøve seg alene. Tiden var såpass begrenset at de fleste ikke kom spesielt langt. Men den lille økte ga elevene en smakebit på koding, og det var store forventninger til at jeg skulle komme igjen neste gang.
Neste gang fikk de prøve ut Kodable, denne gang mer på egenhånd. Jeg hadde færre elever denne gangen, slik at hver gruppe fikk sitte litt lenger. Også her viste jeg de første oppgavene steg for steg, men de fikk ganske kjapt få lov til å prøve på egenhånd. Kodeable er ganske selvinstruerende, selv om hånden som skal hjelpe for enkelte kan virke litt forvirrende, og de kan komme ganske langt på egenhånd. I Kodeable møtte de på flere elementer fra koding enn i Bee-Bot. I tillegg til steg-for-steg må de tenke på rekkefølge, vilkår og enkel logikk. Siden elevene fikk mer tid, kom de også et godt stykke på vei. Det var stor forskjell på hvor raskt de tok nye elementer i programmet. Noen måtte ha veiledning for hvert nytt element, mens andre oppfattet dem raskt og selvstendig.
I tredje økt fortsatte vi med Kodeable. Jeg plasserte dem to og to for å se hvordan Pair Programming fungerer på så små elever. Tidligere har jeg erfart at det er langt fra alle som evner å delta i Pair Programming. Det krever sosiale ferdigheter og de skal ha respekt for hverandres ferdigheter for at det skal fungere. Mange par fungerte veldig bra, andre gjorde annenhver oppgave uten å samspille med den andre i paret, mens enkelte par ikke samhandlet i det hele tatt. Det var interessant å se at det jeg opplevde i 5. og 6.klasse med Pair Programming faktisk var det sammen som skjedde i 1.klasse. Altså må ferdigheter rundt samarbeid og samhandling trenes på helt fra skolestart.
Hadde egentlig tenkt å avslutte «Kodetimene» etter tre ganger, men dette var så lærerikt at jeg lurer på om jeg skal snike meg med en torsdag eller to til….. Det er ingenting i veien for å la de aller minste elevene få lære seg litt koding. Jeg oppdaget kjapt at ord og begreper for bevegelse ble styrket og utviklet i løpet av disse timene. De tenkte mer strukturert og analytisk, og det var høre hvordan enkelte tenkte høyt når de kodet. Vilkår, som blir innført ganske tidlig i Kodable, tok de aller fleste ganske kjapt.
Fra læreplanen har jeg plukket følgende punkter, som kan gi dekning for koding som aktivitet for de aller minste:
Norsk:
– lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtale
– sette ord på egne følelser og meninger
Matematikk:
– kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka
– måle og samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av ikkje-standardiserte og standardiserte måleiningar, beskrive korleis og samtale om resultata
Naturfag:
– beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen
Espens klasserom 